Er det sunnere å bo nært naturen enn i by?

Over halvparten av menneskene på jorda bor nå i urbane områder og man forventer at innen 2015 vil 70 % av jorda befolkning bo i store byer. Samtidig ser man en økning psykiske lidelser på verdensbasis, og forskere mener å se en sammenheng her .

Flere studier (se nedenfor) har funnet at de som har utsikt mot grønne områder, enten eget hjem eller fra arbeidsplassen, er mer tilfreds med livet generelt, enn de som ikke har slik utsikt, og at å gå gjennom skog og annen natur reduserer kortisolnivået hos forsøkspersoner (også kjent som «stresshormon»), og atter andre studier viser at det å være ute i naturen øker kognitive prestasjoner (oppmerksomhet, hukommelse, problemløsning, avgjørelser, resonnering, språk og kommunikasjon).

En gruppe amerikanske forskere bestemte seg for å se nærmere på dette og fant 60 frivillige for prosjektet sitt. De ønsket å se på hvorvidt det å gå turer i natur kunne gjøre at deltakerne presterte bedre på psykologiske tester.  Studien varte i 15 måneder, alle årstider inkludert. Alle deltakerne ble testet i 75 minutter i laboratorium før testen startet, og så sendt ut på en spasertur som varte 50 minutter. Halvparten av deltakerne gikk i et naturområde, mens de andre gikk i bysentrum med opptil fire kjørefelt i hver retning. Alle deltakerne tok 10 fotografier hver av noe de så på turen, på denne måten så forskerne at deltakerne virkelig hadde gått og hvor de hadde gått. Etter turen ble alle deltakerne testet umiddelbart i laboratorium igjen, de samme testene som før de gikk. På denne måten ville de sjekke om det var forskjell i kognitive prestasjoner på de som gikk i bysentrum og de som gikk i landlige omgivelser.
De som hadde gått i landlige omgivelser hadde mindre angst etter turen enn før turen, og de hadde mindre angst enn de som hadde gått i bystrøk. Videre gjorde de som hadde gått i naturen det bedre på hukommelsesoppgaver.
Dette er kunnskap som planleggere i byer og kommuner må ha, spesielt fordi trenden med fortetting og flytting til byene ser ut til å fortsette. Folk må ha tilgang på parker og grønne områder.

Hva betyr dette for oss i Midtre Gauldal kommune? De fleste av oss har tilgang og utsikt til natur fra både hjem og arbeidsplass.  Vi ser jorder, trær, bekker og elver. Har vi bedre psykisk helse enn resten av landet?
Folkehelseinstituttets statistikkbank forteller oss at det diagnostiseres færre psykiske symptomer og lidelser i Midtre Gauldal kommune enn i landet for øvrig. Det er atskillig færre unge med slike diagnoser i vår kommune sammenlignet med Norges befolkning, mens det i aldersgruppen 45-74 år har vært en markant økning i siste årene i vår kommune. Tallene er basert på helsedirektoratets innrapportering (KUHR-databasen) fra alle landets legekontor.

The impacts of nature experience on human cognitive function and mental health.

 

Crime, fear of crime, environment, and mental health and wellbeing: Mapping review of theories and causal pathways.

 

 

Valg – stemmen din betyr noe for folkehelsa

Regjeringa vil styrke det forebyggende helsearbeidet, meldte regjerningen i april, da den nye folkehelsemeldinga kom. Det gjøres et poeng av at folkehelsemeldinga legges fram før høstens kommunevalg fordi: «det meste av folkehelsearbeidet skjer i kommunene». Men det påpekes også at «Nasjonale tiltak og virkemidler er avgjørende for utviklingen av folkehelsearbeidet».

En undersøkelse fra 2011 inkluderte 1138 personer med gjennomsnittsalder på 79 år som ble fulgt opp i 12 år. Ved starten av undersøkelsen var ingen demente. De som var sosialt aktive hadde mye bedre kognitiv funksjon enn de ikke-aktive (kognitiv funksjon = evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen).

For at arbeidet skal bli treffsikkert i vår kommune må vi vite:
• Hva er positive folkehelsefaktorer/ hva fremmer folkehelsa i Midtre Gauldal?
• Hva er negative folkehelsefaktorer/hva svekker folkehelsa i Midtre Gauldal?
Dette har vi nå laget en oversikt over:

forsideDa politikerne fikk denne presentert i april, vedtok de at en del temaer skal belyses spesielt i tida framover, og forslag til tiltak innenfor disse områdene skal legges fram for det nye kommunestyret. Her er temaene som administrasjonen fikk i oppgave å se nærmere på:

– Overvekt og livsstil med særlig fokus på barn og unge.
– Rusmiddelbruk med særlig fokus på fest- og drikkekultur hos unge under 18 år.
– Psykisk helse hos elever i ungdomsskole og videregående skole.
– Psykisk helse hos eldre/demensdiagnostisering
– Resultater på nasjonale prøver i skolen.

Kommunevalg
-Hvilket parti gjør de beste prioriteringene for folkehelsa?
-Hvordan utføre folkehelsearbeidet på best mulig måte?
-Hva skal prioriteres?
-Hvem mener du har gjennomføringsevne?
Du kan gjøre din jobb ved å møte opp og stemme.

Frivillige folkehelsearbeidere

Det å være korsanger kan bidra til bedre helsekvalitet. Anne H. Balsnes har skrevet en doktoravhandling om deltakelse kor. Resultatene fra undersøkelsen peker på «koret som en mangefasettert institusjon med betydning for kormedlemmenes liv, identitet og tilhørighet» og at kormedlemmene selv opplevde kordeltakelsen som en helsegivende aktivitet.
Balsnes henviser også til andres forskeres arbeid som påviste endringer i blodet til korsangere før og etter korsang, stoffer som påvirker immunforsvaret. Videre viser hun til at kor er en arena for mestring, fellesskap og tilhørighet.
Altså, forskning viser at kor er et redskap i folkehelsearbeidet og dirigenten er dermed en folkehelsearbeider. Høgskolen i Nord-Trøndelag undersøker i disse dager hva korsang kan bety for velvære og mestringsfølelse for de som har psykiske helseplager.

Vi har mange andre folkehelsearbeidere der ute, og mange av dem arbeider aldeles gratis for felleskapet. Det er ikke sikkert de er klar over hvilket bidrag de gir til folkehelsa, idrettstrenerne, korpsdirigentene, løypekjørerne, skyteinstruktørene, bilcrosstrenerne, speiderlederne, turlagslederne, etc. Og det finnes mange flere der ute. De arbeider i frivillig sektor.

«Frivillighetserklæringen» ble sendt ut på høring i desember. Kulturminister Thorhild Widvey sa i den forbindelse:

«Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, forebygger ensomhet og bygger fellesskap. Det er frivilligheten som skaper det gode samfunn».

 

Vaksiner

98 % av 9-åringene i Midtre Gauldal er vaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder. 96,6 til 98 % av 9-åringene er vaksinert mot difteri, kikhoste, polio, hib* og stivkrampe.

* Hib: Bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) var den hyppigste årsaken til hjernehinnebetennelse (meningitt) hos barn under 5 år i Norge før vaksinen ble tilgjengelig. Hib kan også gi andre alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksinasjonen ble innført i 1992, forekommer nesten ikke Hib-infeksjoner i Norge (www.fhi.no).

Her kan du lese om bivirkninger som vaksiner kan gi. 

Her finner du banevaksinasjonsorogrammet.

Her er en oversikt over når de forskjellige vaksinene ble innført i Norge.

 

 

 

 

Antibiotika på lånt tid

Vi er redd terrorisme, men det vi virkelig burde være redd er antibiotikaresistens, at antibiotika skal slutte å virke. Det er helsedirektøren i Storbritannia, Dame Sally Davies, som sier dette. Vi bør alle dele hennes bekymring.
Mange av oss har opplevd det, vi har møtt legen som ikke forskriver antibiotika, som forteller at ubehaget i halsen skyldes virus og at du dermed ikke får resept på antibiotika. Det vi har møtt er en dyktig lege.

Maryn MCKenna har skrevet en meget god artikkel om dette temaet i Aftenpostens magasin Innsikt.

Allerede i 1940, før penicillinet var kommet på markedet, så man dette, mikrobene utviklet resistens mot penicillin. Vitenskapen laget andre typer antibiotika etter hvert som mikrobene utviklet resistens. Den første tiden tok det gjerne noen år før dette skjedde, nå tar det så kort tid at legemiddelindustrien ikke satser på utvikling av antibiotika, de taper penger på kostbar utvikling fordi middelet ikke er i salg lenge nok til at de tjener penger på det.
Verden skalv da ebolaepidemien raste på det verste i Vest-Afrika i fjor. Vi burde være mye mer redde for MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker). MRSA er resistent mot alle typer penicillin og er svært utbredt i alle land utenom Norden og Nederland. I de fleste land i Europa og i USA og Japan utgjør infeksjoner med MRSA 30-60 % av alle stafylokokk-infeksjoner. I Nederland og i de nordiske landene er imidlertid forekomsten under 1 %. Rutinene ved norske sykehus er svært strenge når pasienter som har vært innlagt ved sykehus i utlandet ventes inn. I et intervju med Dagens Næringsliv uttaler professor Morten Lindbæk ved Antibiotikasenteret for primærmedisin at «I Hellas er det så mye MRSA at sykehusene isolerer pasienter uten bakterien». Nordmenn er et reiseglad folk og vi har penger til å reise. Poenget er ikke at vi skal slutte helt å reise, men en må være klar over dette.
MRSA-infeksjon er svært farlig for pasienter med dype sår, med implantater og pasienter med nedsatt immunforsvar. De typene antibiotika som vanligvis forskrives for disse pasientene er uvirksomme ved MRSA-infeksjon, og for å få bukt med infeksjonen må andre typer antibiotika benyttes. Hvor lenge har vi virksomme antibiotika? Hvor lenge vil legemiddelprodusentene lage et produkt de kanskje ikke tjener penger på? John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet uttaler at «Dersom vi ikke klarer å snu trenden eller finne alternative løsninger til antibiotika, vil vanlige kirurgiske behandlinger som for eksempel hofteoperasjoner bli vanskelig å gjennomføre i framtiden».
I Norge er det en lang tradisjon med nøktern bruk av antibiotika. I mange andre land er det for eksempel vanlig å bruke antibiotika ved forkjølelse – selv om det ikke har noen effekt. I Norge skyldes suksessen dyktige, restriktive leger og et restriktivt syn på antibiotikabruk i landbruket. I Danmark får smågrisene antibiotika forebyggende, i motsetning til Norge og Sverige, hvor bare syke dyr behandles.

Dersom du har lyst til å lære enda mer om dette kan du se forelesninga fra Region Östergötland och Hälsouniversitetet vid Linköpings universitet.

 

Ny forskning om mindfulness

Forskning.no er en nettavis som tar for seg norsk og internasjonal forskning. Her er en helt fersk artikkel som handler om at mindfulness hjelper mot depresjon og angst.
Les også diskusjonen under artikkelen for å få med kritikken fra publikum, vi skal være kritiske til all forskning, men merk at det ikke er fagfolk som er kritikerne her.

Her er linken til forskningsartikkelen.

 

 

 

 

 

Søvnproblemer

Forfatter: Bjørn Bjorvatn, doktorgrad innenfor søvnforskning.

Det er viktig at vi får god og nok søvn. De som sovner greit og synes at de sover nok, har lite fokus på søvn. De som har problemer med å sovne og/eller ikke klarer å sove nok, har stort fokus på dette. Mangel på søvn kan gjøre at vi trenger lengre tid på å løse en oppgave, vi kan gjøre flere feil, vi har uoppmerksomme øyeblikk og hukommelsen kan svekkes.

Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer er et viktig formidlingsorgan innen søvnproblematikk. Hjemmesidene inneholder blantannet populærvitenskapelige artikler om søvnmedisin,informasjon om kurstilbud og forskningsnyheter.

På sidene deres kan du også teste om du virkelig har søvnproblemer, gå til testen her.

Informasjonsbrosjyrer om søvn.
Bøker om søvn.

 

Den store sluttedagen – 20. oktober

den-store-sluttedagenDen store sluttedagen er mandag 20. oktober. Mange tenker på å slutte å røyke og snuse, men finner ikke den rette anledningen. Den store sluttedagen er en dag der vi oppfordrer folk til å prøve å slutte med røyk og snus. Målet med dagen er å få dagligrøykere, men også de som snuser, til å gjøre et slutteforsøk denne dagen. Å slutte å røyke eller snuse er vanskelig for mange. Å bestemme seg for en dato og ha muligheten til å slutte sammen med flere, kan senke terskelen for å gjøre et forsøk. Helsedirektoratet har 24 timers støtte til dem som vil gjøre et forsøk på Den store sluttedagen. Veiledere på Røyketelefonen 800 400 85 tilbyr døgnåpen sluttehjelp den 20. oktober – både på nett og på telefon.
Hvert slutteforsøk øker sjansen for å lykkes til slutt, og en dag uten røyk kan gjøre forskjell. Du får erfaring du kan bruke videre, uansett om du ender opp som røykfri, eller må gjøre et nytt forsøk senere.
• Ring Røyketelefonen 800 400 85 som holder åpent fra klokken 00-24 den 20. oktober.
• Still spørsmål på Slutta – din røykeslutt og meld deg på arrangementet Den store sluttedagen 20. oktober.
• Last ned appen «Slutta», som er en gratis personlig hjelper for deg som skal slutte med røyk eller snus.
• Snakk med fastlegen om røykeslutt
Frisklivssentralen i Midtre Gauldal arrangerer røykesluttkurs for de som ønsker å slutte sammen med andre i ei gruppe, tlf. 72403163.