Hva er kjernejournal?

Kjernejournal er utviklet for at helsepersonell raskt skal finne fram til opplysninger om din helse, noe som kan redde liv.
Opplysningene i kjernejournal hentes hovedsakelig fra offentlig registre. I tillegg kan leger som behandler deg, registrere kritisk informasjon. Du kan også selv legge inn en del informasjon, for eksempel om hvem som er dine nærmeste pårørende, om du har spesielle kommunikasjonsbehov og din egen sykehistorie.

Innbyggerne i Midtre Gauldal er blant de første som får tilgang på kjernejournal.

Du kan logge deg inn på Helsenorge – klikk på «Logg inn i min helse».
Ha klart bankkortet ditt. Dersom du får feilmelding – bruk en annen nettleser, for eksempel Internet Explorer.

Her kan du lese om sikkerheten rundt kjernejournal.
Her finner du spørsmål og svar om kjernejournal.

 

 

 

 

 

Stress

Vi har en tendens til å gjøre ting vanskelig for oss selv. Vi legger lista høyt og strever ofte med å komme over. Desember måned er gjerne ei tid vi synes er strevsom og travel. Så mye som skulle vært gjort. Men vi er ofte flinke til å belaste oss selv, om ikke andre gjør det. Om ikke bestikkskuffa blir vasket til jul, tror du at du vil sitte å tenke på det julekvelden?
Mange av oss kjenner på stress når oppgavene blir for mange, men enkelte føler seg stresset når arbeidsoppgavene blir for få og rastløsheten melder seg.

Iform tilbyr en noe omfattende stresstest på sine nettsider.

Mindfulness er i vinden for tiden, og norsk forskning (lengre ned på siden) viser at teknikken har noe for seg. Dette er en artikkel som forklarer hva mindfulness er.

Den norske legen Michael De Vibe nylig ferdig med doktorgraden sin som omhandlet mindfulness. Her kan du lese om De Vibes historie og hans interesse for denne stressmestringsteknikken.

Denne lenken sender deg til en artikkel om oppmerksomt nærvær (mindfulness) som kan hjelpe deg til å redusere stress. Blant annet kan du lese om at «De nye duppedittene frister oss til å gjøre mange ting samtidig, og vår evne til å konsentrere oss om én ting av gangen, kan svekkes».

Stresstest (engelsk versjon). 25 spørsmål.

Mosjon hjelper på det meste. Her kan du lese om hvorfor mosjon hjelper på stress og depresjon.

Hvordan helse blir til – salutogenese

Salutogenese. Du har kanskje hørt ordet før – eller ikke. Det klinger noe underlig, men salutogenese har en positiv vind med seg. Antonovsky som har tenkt seg fram til ordet var opptatt av å fokusere mer på hva som forårsaker helse enn hva som forårsaker sykdom. Salutogenese handler om at «helse ikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne til å takle det som skjer i livet.»
Dette er sakset fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse.
Tenk over ordene – «vår evne til å takle det som skjer i livet».

I Store norske leksikon kan vi lese at «Aaron Antonovsky var en israelsk-amerikansk sosiolog, kjent for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. Antonovsky var misfornøyd med den etablerte medisinens og det moderne helsebegrepets skarpe skille mellom syk og frisk. Han utviklet teorien om salutogenese, som en motsatsteori til patologien. Antonovsky ble født i USA og tok doktorgraden sin ved Yale University. Han  underviste ved Israel Institute of Applied Social Research i Jerusalem og ved Institutt for medisinsk sosiologi ved det hebraiske universitetet i Jerusalem.»

«Aktiviteter som styrker eller fremmer vår helse»: The Norwegian Medical Society.

Salutogenese. Du kommer til å høre ordet igjen.