Frivillige folkehelsearbeidere

Det å være korsanger kan bidra til bedre helsekvalitet. Anne H. Balsnes har skrevet en doktoravhandling om deltakelse kor. Resultatene fra undersøkelsen peker på «koret som en mangefasettert institusjon med betydning for kormedlemmenes liv, identitet og tilhørighet» og at kormedlemmene selv opplevde kordeltakelsen som en helsegivende aktivitet.
Balsnes henviser også til andres forskeres arbeid som påviste endringer i blodet til korsangere før og etter korsang, stoffer som påvirker immunforsvaret. Videre viser hun til at kor er en arena for mestring, fellesskap og tilhørighet.
Altså, forskning viser at kor er et redskap i folkehelsearbeidet og dirigenten er dermed en folkehelsearbeider. Høgskolen i Nord-Trøndelag undersøker i disse dager hva korsang kan bety for velvære og mestringsfølelse for de som har psykiske helseplager.

Vi har mange andre folkehelsearbeidere der ute, og mange av dem arbeider aldeles gratis for felleskapet. Det er ikke sikkert de er klar over hvilket bidrag de gir til folkehelsa, idrettstrenerne, korpsdirigentene, løypekjørerne, skyteinstruktørene, bilcrosstrenerne, speiderlederne, turlagslederne, etc. Og det finnes mange flere der ute. De arbeider i frivillig sektor.

«Frivillighetserklæringen» ble sendt ut på høring i desember. Kulturminister Thorhild Widvey sa i den forbindelse:

«Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, forebygger ensomhet og bygger fellesskap. Det er frivilligheten som skaper det gode samfunn».