Antibiotika på lånt tid

Vi er redd terrorisme, men det vi virkelig burde være redd er antibiotikaresistens, at antibiotika skal slutte å virke. Det er helsedirektøren i Storbritannia, Dame Sally Davies, som sier dette. Vi bør alle dele hennes bekymring.
Mange av oss har opplevd det, vi har møtt legen som ikke forskriver antibiotika, som forteller at ubehaget i halsen skyldes virus og at du dermed ikke får resept på antibiotika. Det vi har møtt er en dyktig lege.

Maryn MCKenna har skrevet en meget god artikkel om dette temaet i Aftenpostens magasin Innsikt.

Allerede i 1940, før penicillinet var kommet på markedet, så man dette, mikrobene utviklet resistens mot penicillin. Vitenskapen laget andre typer antibiotika etter hvert som mikrobene utviklet resistens. Den første tiden tok det gjerne noen år før dette skjedde, nå tar det så kort tid at legemiddelindustrien ikke satser på utvikling av antibiotika, de taper penger på kostbar utvikling fordi middelet ikke er i salg lenge nok til at de tjener penger på det.
Verden skalv da ebolaepidemien raste på det verste i Vest-Afrika i fjor. Vi burde være mye mer redde for MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker). MRSA er resistent mot alle typer penicillin og er svært utbredt i alle land utenom Norden og Nederland. I de fleste land i Europa og i USA og Japan utgjør infeksjoner med MRSA 30-60 % av alle stafylokokk-infeksjoner. I Nederland og i de nordiske landene er imidlertid forekomsten under 1 %. Rutinene ved norske sykehus er svært strenge når pasienter som har vært innlagt ved sykehus i utlandet ventes inn. I et intervju med Dagens Næringsliv uttaler professor Morten Lindbæk ved Antibiotikasenteret for primærmedisin at «I Hellas er det så mye MRSA at sykehusene isolerer pasienter uten bakterien». Nordmenn er et reiseglad folk og vi har penger til å reise. Poenget er ikke at vi skal slutte helt å reise, men en må være klar over dette.
MRSA-infeksjon er svært farlig for pasienter med dype sår, med implantater og pasienter med nedsatt immunforsvar. De typene antibiotika som vanligvis forskrives for disse pasientene er uvirksomme ved MRSA-infeksjon, og for å få bukt med infeksjonen må andre typer antibiotika benyttes. Hvor lenge har vi virksomme antibiotika? Hvor lenge vil legemiddelprodusentene lage et produkt de kanskje ikke tjener penger på? John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet uttaler at «Dersom vi ikke klarer å snu trenden eller finne alternative løsninger til antibiotika, vil vanlige kirurgiske behandlinger som for eksempel hofteoperasjoner bli vanskelig å gjennomføre i framtiden».
I Norge er det en lang tradisjon med nøktern bruk av antibiotika. I mange andre land er det for eksempel vanlig å bruke antibiotika ved forkjølelse – selv om det ikke har noen effekt. I Norge skyldes suksessen dyktige, restriktive leger og et restriktivt syn på antibiotikabruk i landbruket. I Danmark får smågrisene antibiotika forebyggende, i motsetning til Norge og Sverige, hvor bare syke dyr behandles.

Dersom du har lyst til å lære enda mer om dette kan du se forelesninga fra Region Östergötland och Hälsouniversitetet vid Linköpings universitet.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *